Hurra for meg som fyller mitt år, ja meg vil vi gratulere!

 

I dag fyller jeg 19 år! Mitt siste år som tenåring er igang. Sprøtt! Hurra for meg =)

It's 1 AM and I just can't seem to fall asleep. All I can think of is how it'll be like when Frode comes on Tuesday, how my birthday will be like and how it'll be like to get home the 4th of October. I think it'll be great having Frode around again. We haven't seen each other since the 11th of August now; that's six weeks! To have Frode around will be like having my "old" life back for a while, and I'm really looking forward to it. The next couple of weeks are going to be amazing!

 

Saturday the 30th of September I'll turn 19! Hope you all will remember it, haha! 19 isn't such a great age, really... I'd rather be 18 for another year. 19 is boring, nothing happens when you turn 19; everything stays the same, and you're not allowed to anything more than when you turned 18. 17 and 19 must be the most boring ages, I think. But this birthday will be great anyway, since Frode will be here to celebrate it with me!

 

There are so many thoughts in my head nowadays, some of them less happy than others. I'm going to write more about my thoughts some other time, cuz now I really should try to go to sleep. Anyways, here's the English, original version of one of my favourite poems. I love this poem, there are so many grains of gold in it, it really gives me something to think about every time I read it. It makes me realize that life's too short to just play it safe and not put anything at stake. We all have to risk something to be happy, to be free.

 

Now I'll go back to try to get some sleep. I'm going up at seven tomorrow (well, basically today), so I really should get some sleep now!

 

Good night, everybody, and enjoy the poem!

 

Ja, her kommer altså et av de andre diktene jeg syns er fine. Dette diktet er meg. Jeg er sikker på at Obstfelder var framsynt og visste at jeg kom til å bli født cirka hundre år etter at han skrev dette diktet; det beskriver bare så utrolig godt hvordan jeg føler meg. Mange av dere har sikkert lest det før, det er tross alt videregåendepensum å analysere det i filler.

Etter min mening skal man ikke analysere dikt så innmari, i hvert fall ikke gi en fasit på hvordan et dikt skal analyseres. Dikt er til for at man skal lese dem og få følelser inni seg - hva slags følelser er helt individuelt. Får man ikke noen følelser inni seg betyr ikke det nødvendigvis at diktet er dårlig - det er bare ikke deg. Uansett, jeg liker "Jeg ser", så du kan jo bare lese det og gjøre deg opp din egen mening.

Jeg ser
Av Sigbjørn Obstfelder

Jeg ser på den hvite himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodenes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høye huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.

De gråblå skyer samler seg. Solen ble borte.

Jeg ser på de velkledde herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...

Da er klokka nøyaktig elleve på kvelden, 19. september 2006.

 

Lofoten var bare utrolig, utrolig bra! Tusen takk til alle dere ivrige sjeler som gjorde alt dere kunne for å få meg med! Nå er jeg blakk og ligger etter med skolearbeidet, men det var bare så verdt det. Har aldri vært på bedre fest enn den på lørdag noen gang! Neste år er det vi som arrangerer rebusløp, men det skal vanskelig gjøres å overgå årets. Takk til andreklassingene for super innsats! Ellers vil jeg retten og sletten ikke blogge Lofoten-turen. Jeg følger prinsippet "What happens in Lofoten, stays in Lofoten", og lar alle helgens strabaser forbli i dypet av mitt sinn.

 

Ellers vil jeg bare legge ut et dikt jeg syns er veldig fint. Jeg har generelt ikke så mye til overs for dikt, men akkurat dette, og et par til, syns jeg er veldig fint... føler at det appelerer veldig til meg. Tror egentlig at det appelerer til de fleste, fordi det er så mange gullkorn i det, men det er nå min mening da. Må si takk til Markus Sæther som introduserte meg for dette diktet, uten at han helt var klar over det selv, tror jeg. Må si det traff meg rett i hjertet første gang. Nyt!

Å risikere

Å le er å risikere å bli tatt for å være dum.

Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental.

Å komme en annen i møte er å risikere å bli involvert.

Å vise følelser er å risikere å blottlegge sitt egentlige jeg.

Å gi uttrykk for sine idéer, sine drømmer, er å risikere å tape ansikt.

Å gi kjærlighet er å risikere å ikke få noe igjen.

Å leve er å risikere å dø.

Å håpe er å risikere fortvilelse.

Men du må risikere noe, for den største faren i ditt liv er å ikke risikere.

Den person som ikke risikerer, gjør ingenting, har ingenting, er ingenting.

Han kan kanskje unngå lidelse og sorg, men han kan rett og slett ikke

forandre seg, føle, vokse, elske - leve.

Lenket til sine holdninger er han en slave, han har forspilt friheten.

Bare én person som risikerer, er fri.

Hugo Prather - (til norsk ved Eirik J. Irgens)

Ja, forrige innlegg var jo ganske så negativt, så tenkte jeg skulle vise meg fra en litt mer positiv side i dag, da!

 

Finally! The rain has stopped! There actually is a God after all! I could see the blue sky and THE SUN! It's amazing! Happy, happy day. And I'm kind of looking forward to the trip as well... bet it won't kill me after all, only make me broke. But who cares? Going to be fun!

 

Since I've become a bit over ambitious since I got here, I'm now planning on taking my bachelor degree in journalism in two years in stead of three. It's worth a try, but I won't die if I can't make it. So beside my journalism studies I'm now going to take a six extra classes/exams online, the next two years. The the first class I'm taking is called "An introduction to the Circumpolar World". My first exam will be in the end of November. Hopefully I'll manage to get myself together and study hard, both the journalism and the northern studies.

 

Today I didn't read at all, but I cleaned up my room and now it looks great, so the day wasn't a total waste!

 

Happy, happy day!

 

Have a good night!

Ja, kjære lesere, dum som jeg er har jeg nå offisielt falt for gruppepresset og skal på hyttetur til Lofoten sammen med journalistikkgjengen til helgen. Nå tenker du sikkert at hytteturer er koselige og at ingen med hodet på rett plass vil gå glipp av en real fylletur til Lofoten med sine nye bekjentskaper. Vel, jo, faktisk, jeg kunne gjerne stått over akkurat nå. Hvorfor? Jo, for jeg har absolutt ikke råd til denne turen. Jada, jada, selve greia koster meg bare 350 kroner. Men oppå der skal jeg ha mat, snop og ALKOHOL. Gratis? Neppe.

 

Ikke kom her med argumentet om at jeg bruker mer hvis jeg blir hjemme, for det er bare tull. På en helg hjemme kunne jeg lett klart meg finfint for under hundrelappen. Det kan jeg ikke på hyttetur. Uansett, jeg blir med for ikke å gå glipp av den sosiale biten. Det som er litt dumt er at Frode og jeg har tenkt oss på en liten ferietur i begynnelsen av oktober, samtidig som jeg skal til det store utland i juleferien, pluss at jeg skal ut på tur noen ganger i løpet av vårsemesteret også. Nå skal vi huske at vår helt, altså meg, dessuten er arbeidsløs for tiden. Jepp, ikke mye spenn å bruke på fest og moro her i gården, nei!

 

Så, jeg antar at det jeg prøver å si er; jeg ønsker meg PENGER! Bursdagen min er om nitten dager, og jeg trenger sårt penger. Ønsker meg penger, penger og atter penger. Også mat. Mat koster penger, så ikke nøl med å sende meg mat, kostholdet mitt har skrantet veldig siden jeg ankom Bodø for nøyaktig en måned siden.

Det var vel det jeg hadde å si om hytteturen så langt. Nærmere informasjon og oppdatering kommer senere, når jeg er i litt mer sånn skrivehumør.

 

Kos og klem!

 

Over og ut.

It's Sunday and I'm already up after about four hours of sleep. I really have to start going to bed earlier. Easier said than done, though. I blame Holland Boy... and he probably blames me.

 

Yesterday I was producer on Studentkanalen. It was so much fun, but I still have a lot to learn, but Sverre and Jørgen have been great teaching us loads of stuff already, so it won't be long until I feel totally comfortable with being a producer... not that I'm not enjoying it now, cuz I really do. We started about 11 am yesterday and was done about 3.15 pm. That's a long while for 12 minutes of TV. If you like, you can enjoy the show by clicking here. The program we made yesterday won't be out until 6 pm today.

 

Kari Anne and I went to the cinema yesterday too, after eating loads of chocolate and pizza... we were so full we could hardly walk down to the cinema from Flatvold. Funny fact: Since we're journalism students we get like 20 % discount on our cinema ticket. Not a student discount, but a journalism discount. I love it, makes me feel important and privileged.

            We saw the Norwegian film Uro, with Nicolai Cleve Broch playing the main character. I enjoyed the film. It was pretty action-packed, but Nicolai wasn't completely credible during the entire film, like when he cries it's not believable at all. The ending wasn't exactly the best either, but all in all it was an OK film. It's maybe a bit too similar to the Norwegian film Uno, where Nicolai Cleve Broch had a subordinate role... what's up with us Norwegians; 70 % of the films we make are about drug dealing, violence and gang crime... and we don't even have that much of any of it. Like, the police don't even carry guns, and for sure don't kill criminals in public very often.

 

I was going to catch the bus to the school at 11.30 am. But then I found out there's no bus going to the school until 12.30 pm. Very typical. The public transport in Bodø sucks big time. Any way, I'm going to catch the 12.30-bus, though. We're going to edit the TV-program we made yesterday.

 

 

Grått og hot

Skrevet av Hildur Bakkene

 

Sju kilometer fra Bodø sentrum finner du Nedre Hunstadmoen. Hva skjer der? Absolutt ingenting. Så hvorfor vil folk bo der?

 

Et boligområde i vekst, sier eiendomsmeglerne, et område på vei til å bli et av Bodøs mest attraktive boligområder.

- Det er vanskelig å få bolig der nede, for det er sjelden noen skal selge. De som bor der er visst veldig fornøyd, sier eiendomsmegler Sissel Bjerke ved Meglerhuset.

 

Ved første øyekast er ikke Nedre Hunstadmoen noe videre imponerende. Området består for det meste av røde, blå og grå rekkehus fra syttitallet. Stasjonsvogn, bikkje, tokommafem barn og stakittgjerde er stikkord som passer fint i en beskrivelse av hverdagen på Nedre Hunstadmoen. At stedet har Saltenfjorden som nærmeste nabo er selvsagt et stort pluss, og naturlig nok også den viktigste årsaken til at folk gjerne bosetter seg her.

- Folk betaler gjerne litt ekstra for en sånn utsikt. Grønnåsen har lenge vært det hotteste området i Bodø, men jeg tror Nedre Hunstadmoen lett kan ta over den plassen. Folk vil ha havsutsikt nå, erklærer Bjerke.

 

Etter å ha vandret rundt mellom rekkehusene, boligfeltene og barnehagen innser jeg at Nedre Hunstadmoen igrunnen ikke har så mye spennende å by på. Det slår meg at et ord som kan beskrive stedet er ”retroidyll”. Alt her virker som om det hører til i en svunnen tid. Med unntak av husene i Hunstadkroken, som alle er bygget på denne siden av årtusenskiftet, virker hele området som en etterlevning fra tiåret da John Lennon ble drept.

 

Selv veiene på Nedre Hunstadmoen har en slags syttitallsnostalgi i seg. Man ser kanskje ikke så mange haikere nå som da Abba herjet hitlistene som verst, men veiene her er fortsatt uasfalterte, ujevne og med store hull midt i veien. Det virker ikke som om politikerne har skjenket veiene en tanke siden de ble bygget på syttitallet.

 

Ifølge eiendomsmegler Bjerke, går boligene ved Nedre hunstadmoen som varmt hvetebrød. Og det til summer langt over takst.

Jeg må innrømme at jeg foreløpig ikke helt skjønner hvorfor. Når jeg først kom hit var det første som slo meg at dette virkelig var bortkastet bruk av et område så nærme sjøen. Visst har innbyggerne her prøvd å gjøre området mer attraktivt ved å anlegge grøntområder og lekeplasser for barna, men det hjelper ikke på inntrykket av at hele området ser grått og kjedelig ut. De kartongformede rekkehusene bidrar sterkt, sammen med den evige støyen fra hovedveien, til å knuse idyllen man får et hint av gjennom den karakteristiske, salte sjølufta som ligger som en eim over området.

 

Ifølge eiendomsmegler Bjerke er det flere grunner til at Nedre Hunstadmoen har blitt mer og mer populært de siste årene.

- Først og fremst er det jo utsikten som trekker kjøpere. Dessuten er området nært innenfor skolekretsen til Alstad, noe som tiltrekker seg mange familier med barn i grunnskolen. I mange familier skiller foreldrene lag, og de ønsker ikke at barna skal måtte bytte skole eller at det skal bli for langt å reise mellom foreldrene. I tillegg er det ofte hyggeligere priser på rekkehusleiligheter, selv når de selges over takst. Derfor skaffer de seg en leilighet på Nedre Hunstadmoen.

 

Det er altså ikke minnene om disco og hockeysveis som tiltrekker de unge, trendy huskjøperne. Ingen flytter hit på grunn av fjerne minner fra tiåret hvor watergateskandalen rystet verden.

 

Sju kilometer fra Bodø sentrum finner du Nedre Hunstadmoen. Hva skjer der? Absolutt ingenting. Og nettopp derfor vil folk bo der.

Since Jorg (Holland Boy) hasn’t been online in three days, I haven’t been online much either. Only times I’ve been online for a long time are when I’ve been talking with Frode on Skype., which I usually do at night time, which causes me a lack of sleep.

These days I’ve done a lot of other stuff, like hanging out with Ida, writing an article together with Ida for the student newspaper, eating tacos with Kari Anne and Ida at Kari Anne’s place, and so on and so on. And I’ve been eating waaaay too much, specially chocolate. Ugh, I’m sick of myself.

I bought new curtains today, two blue ones and two purple ones. They’re lovely, but they don’t really cover the entire window… jeje, I’ll survive that. I can just put a blanket in front of the window when naughty, private stuff goes on in here. I’ve even decorated the curtains with blue sparking butterflies. Ah, so cute.

Last night I exploded. These last few days so much negative energy has been building up inside of me, cuz I’ve felt like everything is going wrong, so I just had to get it out. And now I was talking to Frode about important stuff, and then my laptop decided it wouldn’t work as it’s supposed to anymore.

I just couldn’t help myself when even my laptop turned its back on me, refusing to work properly. Damned shit, it just wouldn’t work no matter what I did. It just kept on working reeeeeeally slow and fucking up my work. So I started to pound on the keyboard (as if that would make it work) until I realized that I was actually smashing it completely. When I stopped, five keys had fallen of (K, L, O, P and Æ)… and I knew I couldn’t fix it, so I just started to cry. Where would I get the money to fix the mess that I had just made? Exactly, I don’t have any money what so ever. I also didn’t love the thought of having to send my laptop away to HP to get it fixed. How’d I survive without my laptop?

Frode found out where there is an authorised HP dealer in Bodø, so I could go there and check if they knew what I had to do. He sent me the address this morning, and I left early from school in the afternoon and went there. And they were the best! This one guy, Kristian, that was done working for the day, sat down and fixed my computer – and he did it for free! I was so happy and grateful! He said he doesn’t know for how long it’ll last, but for now the keyboard is working perfectly fine and it doesn’t seem like I’ll have to change the entire keyboard. They said they’d never seen a keyboard missing so many keys, haha.

These days I’ve been thinking a lot. I don’t really know what I want to do with my life anymore. Seems like I’ve lost the one thing I thought I was good at; writing. It’s like my head is empty, that I don’t have any words left, or anything to write about. I’ve lost my ability to write interesting stories; I don’t have any thoughts or childish wonderings left in my head, only frustrations, mostly about why I just can’t be happy with the life I live and the place I’m in right now. Nothing feels right at the time, and I’m so angry with myself about it. Why couldn’t I just take a chance, go and do something completely different, try my luck? Who knows, maybe I’d actually feel happy for once? But no, I chose the safe way and moved to Bodø to study journalism. And now I don’t even know if I want to become a journalist anymore. I’m so stupid it should be illegal.

My birthday is coming up by the end of this month, the 30^th to be more exact. Frode is coming up the 26^th and stays for eight days. Hopefully it’ll be a great time! God knows we both need to have some fun, after the fall we’ve had so far.

I should really go to bed now, but I’m too psyched cuz of al the tacos, crisps and chocolate I’ve been eating. The chocolate eating really has to stop. I’m comfort eating all the freaking time! It’s about time I get a grip and starts to get my life together.

Well, think I’m pretty much done for today!

Over and out!

 

Og til dere norske; her er den reviderte utgaven av ønskelista mi… er nemlig et par ting jeg allerede har kjøpt!

 

Ønskeliste, så langt (egentlig ikke i prioritert rekkefølge):

·                         Bøker! SÆRLIG Marian Keyes' "Er du der ute?" (akkurat den vil jeg gjerne ha på norsk, ellers kan de gjerne være på engelsk - og ja, jeg leser fortsatt det meste =))

·                         Penger

·                         Mer penger (jeg sparer til morsomme saker, som for eksempel et gulvteppe)

·                         Enda mer penger (jeg sparer til fotokamera)

·                         Penger igjen (husk at min uforsikrede scooter, som jeg hadde tenkt å selge, ble stjålet 9. august)

·                         Fine, søte plakater, som passer til rosa ting

·                         Sko! Gjerne Converse eller andre søte sko, som for eksempel mange av de nyeste i Adidas' sortiment

·                         Penger (til flybilletter)

·                         Undertøy (ehm, frister ikke å skrive størrelser her)

·                         Hudpleieprodukter (alle produktene i Vichy Normaderm-serien mot fet hud, blant annet)

·                         Klær (søte, søte klær <3, gjerne lilla, svarte eller grå og med STRIPER. Ellers; spør meg hvis dere lurer på hva slags klær)

·                         Ikke skittentøyskurv, for det har jeg kjøpt

Da var Parkenfestivalen over. Fine, fine helga. Brukt masse penger, litt mer enn jeg burde, men noen ganger må det til. Nå sitter jeg her, trøtt, sliten og tiltaksløs, men full av gode minner fra en morsom helg. Var jo verdt det, da. The Sounds og Turboneger var kjempekjempebra, og arrangørene var lure som sparte Turboneger til slutt - det tok av, ja! Ellers hadde Ida bursdag i går; grættis fra Flættis nok en gang, Ida!

 

Men etter den søte kløe kommer den sure svie. Nå sitter jeg her og har verdens mest rotete hybel, et skittent kjøkken og en artikkel å skrive. Det er min tur til å vaske kjøkkenet denne uka, og jeg ser ikke fram til det. Klokka er nå kvart på to og jeg har seriøse problemer med å komme i gang med å få gjort noe som helst. Skjønner jo at skrivinga av byens beste må komme først, for så å ta kjøkkenvaskinga. Hybelen får vente, selv om jeg får helt noia av den slik den ser ut nå. Åh, at jeg ALDRI lærer! Hvorfor kan jeg ikke bare ha det fint og ryddig hele tida, sånn som andre folk? Og hvorfor har jeg ingen ideer til artikkel? Hjelpes, får helt hetta her jeg sitter, jeg. Er ikke til hjelp at jeg er sånn passe trøtt og sliten etter helgens utskeielser og aller helst bare vil sove hele dagen. Jeg er helt ubrukelig noen ganger, nå for tida gjelder det egentlig mesteparten av tida.

 

Ellers får jeg besøk av Frode-gutten min 26. september! Han kommer og blir en uke og en dag. Blir så fint å ha han her på bursdagen min! Litt uflaks at jeg ikke har fri de ukedagene han er her da, men jeg skal forte meg hjem fra skolen så fort som bare det, så det blir sikkert bra uansett. Hvis noen av dere har noen bursdagspresanger dere vil gi meg, kan dere jo kanskje sende dem med Frode?

 

Ønskeliste, så langt (egentlig ikke i prioritert rekkefølge):