H C's profileHildur: subjektivtPhotosBlogListsMore Tools Help

Blog


    August 27

    A day of frustration

    The hall smelled like Calvin Klein - Escape earlier today. Reminded me of a friend of mine.
     
    Today I'm going to write my first article as a journalism student. The assignment is called "the neighbour's story", so I've interviewed my neighbour Jenny. She was fun to talk with, but I'm having a hard time starting to write the article... I think it's because I've got so much perfomance anxiety right now. I just know that my article won't be right! The thought of my classmates judging my text freaks me out. Oh, I don't like this at all. My text won't be what the teacher wants at all. Oh, crap.
    August 23

    Hildur Bakkenes forventingsbrev

    For meg er journalistikk en interesse, og jeg har et sterkt ønske om å kunne leve av nettopp denne interessen. Jeg vil leve av å formidle historiene som finnes rundt oss, rett foran nesa på oss, selv om vi kanskje ikke alltid ser dem.

    Helt siden jeg var liten har jeg vært utrolig vitebegjærlig og skuelysten, og jeg stikker nesa mi i alt jeg ikke har noe med og kan være ganske så kreativ når jeg først setter i gang. Oppsiktsvekkende begivenheter har alltid virket tiltrekkende på meg, og jeg er veldig kritisk og stiller stort sett spørsmål ved det meste jeg kommer over. Da jeg er ufattelig utålmodig er ikke en vanlig åtte til fire-jobb noe for meg, og det har jeg alltid visst, jeg har alltid visst at det jeg skal drive med er å formidle andre menneskers historier ut til folk.

    Å være budbringeren som får folk til å åpne øynene og kanskje til og med til å se ting i et litt annet perspektiv enn de gjorde tidligere er en rolle jeg trives i. Dessuten har jeg alltid vært opptatt av andre menneskers bakgrunn, tanker, drømmer, håp, meninger og planer, og jeg ser det som et privilegium å få lov til å leve av å formidle andre menneskers historie. For meg handler det ikke kun om å formidle de store sensasjonelle sakene, men også om å kunne formidle dagligdagse saker uten å bli blasert – jeg vil bli en journalist som kan få en sak om en skole som fyller femti år til å engasjere folk.

    Siden jeg var fjorten år har jeg frilanset en del for lokalavisa i Sarpsborg, Sarpsborg Arbeiderblad, og erfaringene jeg har tilegnet meg derfra har lært meg litt om hva journalistyrket innebærer, men på langt nær alt. Å jobbe som journalist er hard jobbing, uregelmessige arbeidstider, sjekking av kilder og leting etter informasjon. Jeg innser at jeg ikke kan starte på topp, i de riksdekkende avisene med størst opplag eller i TV-kanalen med flest seere, og jeg er villig til å jobbe meg oppover. Det jeg tror er viktig, er at ingen sak er for liten og ingen sak er for stor, at man bare må gå på med samme innstilling uansett hvor sensasjonell eller dagligdags saken er.

    Gjennom å studere journalistikk kan jeg få mer peiling på om jeg faktisk har tålmodighet til å jobbe med saker over tid, for eksempel når det gjelder og finne og vente på kilder og intervjuobjekter, dobbelsjekke fakta, sjekke rapporter og andre skriftlige kilder og finne personer som belyser ulike sider av en sak. Men enn så lenge har jeg faktisk tro på at min innsats som journalist kan være med å spille en rolle når det gjelder å ta opp saker som går på, for eksempel, urettferdighet og forskjellsbehandling og bidra til at slike forhold endres.

     

    Målet mitt er å bli en dyktig og kunnskapsrik journalist med gode etiske prinsipper, sterk integritet og som kan stå inne for de nyhetene og historiene jeg formidler. Mitt største ønske er å jobbe som utenrikskorrespondent, gjerne i Storbritannia, for en riksdekkende avis eller TV-kanal.

                Kulturjournalistikk er også noe jeg kan tenke meg å drive med, og jeg vil veldig gjerne jobbe for Dagbladet en dag, da dette skal være Norges fremste kulturavis. Drømmen er Dagbladets Magasinet, et magasin jeg syns har mye god journalistikk akkompagnert av stilige fotografier og illustrasjoner. Også Aftenposten er en avis jeg kunne tenke meg å jobbe i kulturredaksjonen, da de har mye litteratur- og teaterstoff, noe jeg har stor interesse for.

    Et annet betydningsfullt mål er at jeg vil kunne leve av journalistikken hundre prosent, uten å måtte gå på akkord med mine prinsipper for å kunne gjøre nettopp dette. For meg er det viktigere å holde min journalistiske integritet intakt, enn å tjene gode penger, dersom det innebærer at jeg må bedrive journalistikk som jeg egentlig ikke kan stå inne for – med dette mener jeg journalistikk der fiksjon og fakta flyter i hverandre, som det finnes mange eksempler på i de typiske sladderbladene.

     

    Som student liker jeg å jobbe selvstendig. Det er viktig for meg å prestere og gjøre det bra, og jeg legger mye tid og energi ned i skolearbeidet mitt. Gruppearbeid er noe jeg ikke alltid setter like stor pris på, men så lenge alle i gruppa bidrar og gjør sitt beste for å få til et godt resultat kan gruppearbeid være en positiv og lærerik arbeidsmetode. Jeg håper at jeg nå, som student ved en høyskole, kan få til gode rutiner i hvordan jeg studerer og prioriterer skolearbeidet, slik at jeg får bedre flyt i skolearbeidet og ikke må ta en skikkelig lesesjau for å ta igjen det tapte når det nærmer seg eksamen.

     

    Fremst i køen blant mine interesser finner du bøker, filmer, musikk og datamaskiner. Jeg er i det hele tatt interessert i elementer som formidler en historie. Litteratur og film har alltid fascinert meg, fordi både bøker og filmer, og forsåvidt også musikk, formidler historier, men bare på så vidt forskjellige måter.

                Reising er også noe jeg liker godt, og jeg vil gjerne ha vært i alle landene i Europa før trettiårsdagen min. Ellers er jeg veldig samfunnsinteressert og liker å holde meg oppdatert på det som skjer rundt meg. Jeg følger litt med på skihopping og friidrett, og har drevet veldig aktivt med bueskyting tidligere – noe jeg kanskje kommer til å ta opp igjen senere.

    Andre menneskers syn på verden og trivielle ting er også noe som interesserer meg, og jeg bruker mye tid på å spørre ut folk om deres oppfatning av forskjellige ting vedrørende små og store ting vi møter på i hverdagen. Særlig liker jeg å spørre folk fra forskjellige steder i verden om de samme tingene. Det er morsomt å se hvor like vi alle egentlig er, på tross av opphav, hudfarge, kultur, religion og interesser.

    Jeg tilbringer mye tid ved datamaskinen min, hvor jeg blant annet snakker på norsk og engelsk, har min egen blogg, finner morsomme trivia og stort sett benytter verdensveven til å tilegne meg ny kunnskap. For meg er Internett et sted hvor jeg lærer mye, gjennom å snakke med mennesker rundt om i verden, lese andre folks blogger og dagbøker og ved å søke etter fakta angående ting jeg lurer på... og det er mye.

     

    En journalist er en person som refererer virkeligheten på en så objektiv måte som mulig. Etter mitt syn er det umulig for en journalist å formidle den hele og fulle sannhet, for sannheten er alltid subjektiv.

    Etter min mening er journalistikk folkeopplysning, men journalister skal heller ikke bare være nøytrale formidlere av nyhetssaker; journalister, både på lokalt og internasjonalt nivå, har en oppgave når det gjelder å endre det som ikke er som det skal være her i verden. De skal være med på å sette søkelyset på de negative sidene ved samfunnet og vekke folks bevisshet slik at en negativ samfunnstrend kan snus.

    Gode journalister har evnen til å vinkle en sak slik at den blir interessant for flest mulig, men som også klarer å formidle en sak slik at de når en spesiell målgruppe med det de vil formidle. De har også evnen til å se ting ikke alle ser. Journalister sannhetssøkere og nyhetsformidlere, og de skal være kritiske til omverdenen og nysgjerrige på hva som skjuler seg bak det åpenlyse.

     

    Journalistikk er folkeopplysning, men også et maktmiddel. Gjennom journalistikken kan man styre folkeopinionen til en viss grad og kontrollere hva folk skal være opptatt av. Men journalistikken kan også være et utrolig viktig middel når det gjelder å ta opp og belyse urettferdighet, forskjellsbehandling, problemstillinger og lyssky forretninger som makthavere eller andre helst vil skjule eller dysse ned.

    A theory of mine...

    Well, we're three sharing the kitchen now. I can't remember the new girl's, uhm, ladie's name, even though it's like ten minutes since I met her. She's in her last year of becoming a police officer and she also has a bachelor degree in journalism that she took in Australia. That's cool.
     
    I met the new one while I was making my lunch box for today. My theory is that the less attractive I make my lunch box, the less eager I'll be to eat and that way I'll stop eating all the freaking time. So now I have like the most boring lunch ever. Four slices of bread; three of them with saveloy and one with caviar. Wehey. Very delicious, I must say.
     
    My b/f and I talked on the phone yesterday. He started school yesterday, he's on his last year of his master degree in information technology, but he wasn't quite sure if he had selected the right course. We talked about it, and he seems more positive to it now. It's only for a year though, so I don't think it'll be that bad anyway.
     
    I'm of to school in a few minutes. Yesterday my group went out in the forrest to find stories for news articles. We had loads of fun, but I don't think we quite accomplished the task. Well, I don't really think the teachers have the greatest expectations to us so far, so hopefully they won't be too disappointed by the fact that our 11 ideas pretty much are stupid inside jokes. I left my lecture book in the school yesterday. Hopefully it's still there, cuz we really need it all the freaking time, and I don't think they'll give me a new one for free.
     
    Got to go!
    August 22

    Stakkars Cora Sandel...

    På vei til skolen, på et sted jeg tror heter Hunstad, er det et veiskille. Veien til venstre heter Cora Sandels vei og veien til høyre here Sigrid Undsets vei. Sigrid Undsets vei er ganske lang og fin og bred og asfaltert... Cora Sandels vei, derimot, er en liten og kronglete grusvei. Altså, hva gir du meg? Fortjener ikke Cora Sandel asfalt på veien sin, bare fordi hun ikke vant noen Nobelpris?
    August 19

    På plass i Bodø

    Velkommen til Melis' verden... altså, min verden. Mesteparten i spacet her kommer nok til å være på norsk, men noe kommer til å være på engelsk også, slik at de som ikke er så drevne i norsk (sånn cirka alle som ikke bor i Norge) også kan få et innblikk i min utrolig spennende og fascinerende hverdag.
     
    Well, I've just moved to Bodø. I came here a week ago, but it feels like I've been here for months already. I'm here to study for my bachelor degree in journalism. Monday the school starts for real. This week we've only been hanging out, drinking and partying all the time. I haven't been drinking much, though, cuz I don't have any money at the time. Hopefully the loan will pop into my bank account within very few days, if not I'm screwed.
     
    I live in a dorm 10 km from the college. My room is 16 m2, bathroom included, and I share a kitchen with a girl called Jenny. Two doors down the hall from me, lives Ida. She's almost a month older than me and is my classmate in school, so we catch the bus together, hehe. Ida is very sweet; she makes me soup and spaghetti and I'm so greatful for that. It's nice to have someone to dine with!
     
    Well, I just got home from a party. I should really head of to bed now, cuz tomorrow I'm planning on going to the gym (probably won't happen anyway), unpack the rest of my stuff and clean my room. So I've got a full schedule tomorrow.
     
    The weeks ahead look awfully busy... I don't think I'll have much time off! I'll get one week off before christmas, though. Yeah!
     
    Anyways, I'm heading of to bed now. Good night, everybody, and enjoy my space... aspecially the pictures from England. God, I loved that trip! I had SO MUCH FUN! So, enjoy!