I morgen begynner jeg på Universitetet i Oslo. Mandager, tirsdager og onsdager skal jeg gå på skolen og studere nederlandsk språk, litteratur og kultur. Jeg begynner to uker etter alle andre, så det blir en del å ta igjen, men det går sikkert bra.

 

Skolen begynner 8.15 hver dag, så da må jeg ta toget fra Fredrikstad 7.00. Det skal gå fint, for det gjør Kristing som jeg gikk på påbygning med i fjor også, så da kan vi ta toget sammen. Jippi! I morgen skal jeg ta toget klokka 6.00, for å være helt sikker på at jeg kommer tidsnok på skolen. Jeg vet nemlig ikke hvor Blindern er, eller hvor bygget jeg skal være i er heller, for den saks skyld, så jeg tar ingen sjanser; bedre å være for tidlig ute og dermed finne bygget og komme tidsnok, enn å sove en halvtime lenger, ta feil t-bane, ikke finne bygget og ikke finne seminarrommet jeg skal til, og dermed komme for sent. Ille nok å komme to uker etter alle andre, om jeg ikke skal komme for sent min første skoledag også. Jaja, kryss fingrene for meg da, folkens.

 

Ellers har Frode og jeg vært på Svinesund og lagt igjen masse penger i dag, og jeg laga en skikkelig god middag til oss. Jeg har blitt så dreven på matlaging at det er helt rått! I går lagde jeg pannekaker med kardemomme og vaniljesukker, og med sjokolademousse inni og melisdryss over. De var gode, men jeg tror jeg holder meg til vanlige pannekaker heretter, for disse her var så mektige og jeg ble lei av kardemommesmaken etter hvert. Men det var verdt forsøket, for jeg har lenge gått og tenkt på hvordan pannekaker med kardemomme i smaker. Min dom er: Kardemomme er veldig godt, men det kan bli for mye av det gode.

 

I går så jeg den norske, svært kritikerroste filmen, Reprise, som også har fått stor oppmerksomhet i utlandet. Jeg fatter ikke hvorfor, for meg var denne filmen rent søppel. Maken til makkverk har jeg ikke sett på lenge. Det var 1 time og 46 minutter ut av vinduet. Ifølge Natt og dag er filmen hylende morsom, men jeg lo ikke ordentlig en eneste gang i løpet av filmen. Nå kan det jo hende at det bare er Frode og jeg som ikke syns denne filmen var helt fantastisk, den fikk tross alt bare toppkarakterer da den ble anmeldt, men jeg syns den var nok en dustefilm som trekker norsk film ned i dritten. En film jeg virkelig syns var, for å bruke Natt og dags ord, hylende morsom, var Slipp Jimmy fri. For de som ikke vet det; det er en norsk animasjonsfilm. Den var kjempemorsom! Og veldig unorsk. Unorsk er bra, i denne sammenhengen. Unorsk er vel igrunnen bra i de fleste sammenhenger... unnnskyld, jeg vet det var stygt sagt.

 

Nå må jeg legge meg. Jeg har en spennende dag foran meg i morgen. Gruer og gleder meg som bare det.

 

Natta!

 

Hildur Pildur Ping

 

 

 

Ja, jeg vet, jeg må virkelig skjerpe meg med oppdateringa her, ellers kan jeg like godt legge ned hele greia.

 

I dag er jeg i heller dårlig humør. Vet ikke helt hvorfor, bare er det. Jeg trives godt med å passe Leon, selv om det ikke er spesielt lønnsomt. Om ikke så altfor lenge er jeg vel nødt til å finne meg noe annet å gjøre. Men jeg begynner å bli veldig rastløs, jeg kjeder meg. Hver dag er lik, samme by, samme mennesker, samme tanker, samme kjipe tilværelse dag ut og dag inn. Jeg skulle kanskje ha dratt til Mexico, men gidder ikke å angre på at jeg ikke gjorde det. Å angre på ting man har gjort eller ikke gjort er i det hele tatt veldig bortkasta tid. Men skal man først angre på ting, er det bedre å angre på ting man har gjort enn ting man ikke har gjort. I hvert fall syns jeg det. Jeg foretrekker å vite hva jeg går glipp av.

 

Uansett. Det har vært et spennende nyhetsbilde de to siste ukene, med LO-bråket i spissen. Jeg må si jeg syns det var fryktelig barnslig og illojalt av Ingunn Yssen å gå til VG med oppsigelsesbrevet sitt og si de tingene hun gjorde. Gerd-Liv Valla utviste også svært dårlig dømmekraft og elendig lederskap da hun sendte ut referater fra medarbeidersamtaler hun har hatt med Ingunn Yssen. Ganske tragisk, at lederen i LO, organisasjonen som skal sikre arbeidstageres rettigheter, som aldri i verden ville ha tolerert noe slikt fra noen andre arbeidsgivere, nå oppviser et lærebokeksempel på hvordan man i hvert fall ikke skal løse en konflikt på arbeidsplassen.

 

Jeg kunne sikkert fortsatt å kommentere nyheter og kommet med litt samfunnskritikk, men jeg gidder ikke. Jeg har ingen energi for tida. Dagene mine er som sagt veldig like hverandre, jeg husker ikke hva jeg gjorde hvilken dag. Det er koselig å være med Leon, selv om han ikke er i like godt humør hele tida, men utenom det bruker jeg veldig mye tid på å kjede meg, ønske at jeg var et annet sted på jorda, ønske at jeg var et annet menneske og ønske at livet mitt var helt annerledes. Fryktelig bortkasta energi. Ikke rart jeg ikke har noe energi igjen, når jeg bruker så mye tid på å være misfornøyd.

 

Når jeg ikke bare sturer, prøver jeg å finne ut hva jeg skal studere fra høsten av. Nå er det ikke sikkert at jeg skal studere, men så lenge jeg bare surrer rundt likevel, kan jeg like gjerne begynne å studere. Problemet er at jeg ikke har lyst til å studere noe som helst i hele verden, og de få tinga jeg kanskje, bare kanskje, kunne tenke meg, trenger man mer enn generell studiekompetanse for å komme inn på. Jaja, sånn er livet. Som mamma en gang sa; livet handler bare om å lære og takle motgang. Lite visste jeg hvor rett hun hadde i det. Det er bare det livet handler om, og den kunnskapen er ikke akkurat er med på å øke livsgleden... i hvert fall ikke for meg.

Alle andre er opptatt med sitt og har masse og gjøre og en haug med planer og en haug med drømmer de er i ferd med å realisere. Bare ikke jeg. Jeg står på stedet hvil. Ja, jeg har til og med tatt et par skritt tilbake. Sørgelig. Ikke blir det bedre av at jeg syter sånn heller, drukner meg selv i selvmedlidenhet. Egentlig har jeg gitt opp, overlatt alt til skjebnen, men likevel leser jeg boka Selvfølelse nå! i et siste forsøk på å komme meg ut av denne hengemyra og leve et liv jeg er fornøyd med. NB! Nei, jeg angrer ikke på at jeg dro fra Bodø, det var helt riktig valg. Det hadde vært enda verre å være der og være nede enn her, sammen med Frode og ha familien i nærheten.

Nok syting for i kveld!

 

Natta, folkens.

 

Hildur

I know, I know, I haven't written since last year; I suck. I'm so sorry about it! I just didn't know what to write about, and Jorg was here for a week, so I didn't really have time for writing either. Anyways; now I'm back.

 

OK, so Jorg has been here. He came January 1st and left last Sunday. I wish he didn't have to leave at all, cuz it was great to have him around and we had so much fun. The last few weeks I've been going to job interviews here and there, but I didn't really fancy any of the jobs. They were, in addition to being boring, full time jobs, which would've made it harder for me to quit after six months to start studying again. So yesterday I finally decided to go for the nanny job I was offered a week ago. It doesn't pay that great, but I think it'll be a job I'll enjoy. Maybe I'll find a job on the side, to get some extra income.

 

So now I'm nanny for Leon, who's 11 months old. I met him for the first time today, and I think we'll get along really great. Jey, I got a job!

 

I'm so tired I could just pass out right now. Sorry for not writing more - and more interesting as well, but I just don't have the energy right now. I didn't get enough sleep last night at all, and I've had some serious pains in my stomach all afternoon.

 

Good night!

 

Nanny Hildur